Sommerbeite over for denne gang

De fleste heste-eierne ga opp beite etter en måned. Noen hadde hest med kolikk mens andre var lei regnet. Men ikke alle gir seg så lett! Felicia og Ronja holdt ut til begynnelsen av september, og hadde de fått bestemme selv hadde de vel stått der enda. Hele august sto de alene på et stort område, og de koste seg veldig. De er verdens beste venner, og Ronja er helt klart den hesten på stallen som Felicia kommer best overens med. Det ble lite konstruktiv ridning så lenge de sto på beite, siden man måtte ta med den andre om man skulle ut med den ene :-) Men det ble mange fine kose-turer, barbakk med Ronja som håndhest. Snillere og tryggere duo skal du lete lenge etter!
Selv om været i september ble bra, så er det en gang slik at gresset ikke varer evig. Nå har jentene stått på stallen igjen en måned, og vi er endelig igang med litt bane-ridning igjen. Det er godt det også, og til å ha vært tur-hest i over et halvt år er jeg veldig imponert over hvor lettridd Felicia er. Mangler bare litt kondis og musker, så er vi tilbake!

Sommerbeite

Nå er Felicia sluppet ut på beite. Man kan vel si "endelig", for både hest og eier. Hun gikk på samme beite i fjor, og man kunne se på henne at hun ble glad når hun ble sluppet der. Jeg har ridd forbi der flere ganger i vinter, og hver gang har hun kikket lengselsfullt ned på beite, og lurt på hvorfor hun ikke bare kan få gå der hele året. I år står hun sammen med fire andre. Ei halvblodshoppe, ei pintofarget araber/halvblodshoppe, ei ponnihoppe blanding av araber/fjording og en new forest vallak. Blokete blanding, men ser ut til at de trives bra sammen. Så får vi håpe på en fin sommer og at beite holder leeeenge!

Verdens snilleste hest, verdens roligste vesen, min araber Felicia! Hun fortjener sin egen plass på world wide web'n hun også! Å være heste-eier har vært den store drømmen hele mitt liv. Når den for to år siden endelig gikk i oppfyllelse, var det helt uvirkelig. Jeg må fremdeles stoppe opp innimellom, stryke henne litt forsiktig over neseryggen og si til meg selv; "min hest!!" Og hvilken hest! Jeg fikk langt mer enn hva jeg trodde jeg skulle få. En fantastisk personlighet, og den stødigste hesten jeg noen gang har vært i kontakt med. Hun skvetter aldri og lar seg aldri vippe av pinnen. Hun er en voksen dame med masse livserfaring og selvtillitt. Kjempedeilig! Men ingen kan være perfekte, den store skrekken for denne frøkna her er; VANN! Du kommer ikke i nærheten av henne med en vannslange, og prøver du deg med en sprayflaske er du heldig om du får til to sprut før hun er vekk. Og det hører jo med til historien at denne hvite prinsessa eeeeelsker å rulle seg, i gjørme, gjerne hver dag....!
Felicia har hatt litt trøbble med frambeina sine, både hovledd og kodeledd har vært behandla. Derfor egner hun seg ikke til sprang, selv om hun elsker det. Siden det er dressur jeg er mest interessert i, så gjør ikke det meg noen ting. Vi trener jevnt og trutt på ridebanen, og har startet en LC med meget godt resultat. Andre plass med 63,75%. Kjempestolt!!! Vi håper å kunne starte en LB om ikke alt for lenge, og så får vi se om vi noen gang kommer oss så høyt som til LA. Felicia er jo allerede en voksen dame på 16år, så man kan vel ikke forvente at hun skal holde ut som dressurhest i all evighet. Men vi koser oss stort når vi får gå på tur i skog og mark også, så får vi bare håpe hun har lyst til å være en del av mitt liv i mange år framover. Den eldste heste på stallen, som forøvrig er 3/4 araber, fyller 30 år i år, så det går an!

Foto; Linn Mari Sørgård